« Hvilken betydning har styret for forvaltningen av selskapet? Hvordan kan vi finne løsninger for å sikre styrekompetanse i en tid hvor det stilles større krav til styrene? Hva er egentlig styrets rolle i bedriften?»
Har du hørt det før? Styret er bedriftens øverste ledelse, med stort ansvar for forvaltning av selskapet.
Har du hørt det før? Styret er bedriftens øverste ledelse, med stort ansvar for forvaltning av selskapet. Kort beskrevet har eieren investert penger for å bringe selskapet dit det er i dag. Dette kan være sparepenger, men det kan også være penger skaffet til veie ved private lån mot pant i hus og heim. Styrets oppgave er å passe på slik at disse pengene ikke forsvinner i dårlig drift, og at man derved setter også ekstern kapital i fare. Ekstern kapital kan være lån og kreditter fra banker, leverandørgjeld, og pengene til ansatte (lønn og feriepenger). Til slutt, ofte den største gjeldsposten – merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og andre offentlige avgifter. Egenkapitalen og gjelden i bedriften er de pengene som samlet er brukt for at bedriften skal ha mulighet til å anskaffe sine eiendeler. Og derved de pengene som gjør at bedriften kan utføre sin kjernevirksomhet.
Forvaltning av selskapet blir da å sørge for at pengene brukt til investering brukes på en slik måte at bedriften skaper best mulig resultater, og sikrer løpende betaling av forpliktelser/gjeld pluss fortjeneste til eier.
Det er styrets ansvar å påse at selskapet har forsvarlig egenkapital. Forsvarlig egenkapital forstås som «tilfredsstillende likviditet». Eller enkelt forklart – dersom bedriften har tilstrekkelig med penger til å betale de løpende utgifter – så har den pr. definisjon forsvarlig egenkapital.
Andre – som banker spesielt – er opptatt av egenkapitalandel. Avhengig av vurdert risiko med bedriften krever banken at den samlede finansieringen av en investering skal bestå av en andel egenkapital dersom de skal yte lån. Vær oppmerksom på at man utmerket godt kan ha forsvarlig egenkapital – men ikke tilstrekkelig til at man får låne i bank. Og motsatt – man kan fremstå med høy egenkapitalandel, men den er allikevel ikke tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter.
Av aksjeloven fremkommer en rekke andre ansvar som styret må ta inn over seg. Ett av disse er organisering. Som sier noe om at det er styrets ansvar å sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i forhold til de oppdrag bedriften påtar seg. I dette ligger også at det er styret som ansetter daglig leder.
Vi sier at styret har to hovedoppgaver. Kontrolloppgaven som fremkommer i aksjeloven. Og Strategioppgaven som handler om å se fremover.
Her tenkes de store tankene, men også noe så konkret som budsjett kan vurderes innunder strategioppgaven. Strategi handler om å velge hvilken veg man vil gå, og hvordan man skal gjøre det. I tillegg må nødvendige ressurser tildeles. Ressurser på styrenivå er ofte penger, mennesker og kompetanse.
Kravene til styret øker. Og med dette som bakteppe må man gjøre en grundig vurdering hvis man blir bedt om å påta seg et styreverv. Risikoen med et styreverv er reell. Skulle bedriften gå over ende vil det bli lagt merke til, og styret og daglig leder taper renommé. En slik situasjon medfører også at andre påføres tap. Gode forretningsforbindelser og kontakter snur ryggen til deg. Og så har man rettslig ansvar. I samband med konkursbehandlingen er dette en selvfølge. Men man kan også bli stilt personlig ansvarlig overfor kreditorer dersom man har gjort feil i sin forvaltningsoppgave. Godt styrearbeid er den beste forsikringen mot både økonomisk og sosialt ansvar etter en konkurs.
Vi går inn i en tid hvor bedriftene skal avholde generalforsamling og velge nytt styre. Mange spørsmål dukker opp. Skal vi velge eksterne styremedlemmer? Skal ansatte ha en representant? Hvordan sikre mangfold, med tilfredsstillende kjønnsandeler? Alder? Kompetanse?
De aller fleste eksterne styremedlemmer finner vi i vårt eget kontaktnett. Folk vi stoler på. Med kompetanse lik vår egen. Kan det være smart å lete litt bredere? Finne et styremedlem som kan hjelpe oss med det vi ikke kan? Eller et styremedlem som tør å utfordre vedtatte sannheter i egen bedrift eller bransje?
De aller fleste eksterne styremedlemmer finner vi i vårt eget kontaktnett. Folk vi stoler på. Med kompetanse lik vår egen. Kan det være smart å lete litt bredere? Finne et styremedlem som kan hjelpe oss med det vi ikke kan? Eller et styremedlem som tør å utfordre vedtatte sannheter i egen bedrift eller bransje?
Hvorfor blir vi med som styremedlemmer? Her er det jo nesten bare risiko og trusler. Jo det gjør vi fordi vi vil skape noe. Det er rasende moro. Småbedriftseierne får holde på med det de drømmer om, og skulle de lykkes så skaper de noe for seg selv og sin familie. Andre ser større på det. De ønsker å skape en god bedrift som leverer gode produkter eller tjenester, og bidrar til samfunnet med arbeidsplasser og kanskje til og med noen skattekroner. For noen av oss – det mest spennende og givende vi kan gjøre. Et tankekors er det da at myndighetene etter hvert stiller så strenge krav til gründeren at risikoen blir uhåndterlig.
Styret velges av bedriftens eiere. Og bedriftens kjernevirksomhet og planlagte tiltak styrer hvilken kompetanse som trengs. Det viktigste blir her som på så mange andre områder. Man må gjøre så godt man kan. Forsøke å sette sammen et godt styre med de ressursene man har. Og alternativt søke råd i et godt “styrehotell” om man ikke finner tilfredsstillende løsninger. Vi har mange styrer som består av bedriftens eneste eier, som også er daglig leder, og med ektefelle eller samboer som varamedlem. Risikoen blir stor! Det er ingen med reell innflytelse som kan korrigere eller veilede slik at man sikrer en forsvarlig forvaltning av selskapet. Finnes det gode løsninger eller gode hjelpere? Om man tenker seg at man gjennom styreåret har mange spørsmål som skal drøftes, og den kunnskapen som trengs ikke finnes i ett hode. Hvor mange styremedlemmer må man ha for å dekke kompetansekravene? Kan man få tilgang til breddekompetanse gjennom “styrehotell”? Slik at man velger mellom flere hvem som skal møte i dagens møte, avhengig av hvilke spørsmål som skal drøftes? Er dagens hovedtema en tyngre personalsak – så kan man ta med seg HR-kompetanse inn i møtet. Skal man vedta en større investering så er det kanskje økonomen sin tur. Disse «rådgiverne» er ikke styremedlemmer, men bidrar inn i styremøtene for å skape gode diskusjoner og gode løsninger. Samtidig som de ivaretar det administrative i styrerollen som innkallinger, protokoller, møteledelse m.m.
Det er viktig at eier gjør et aktivt valg. Skal hun selv sitte som styreleder? Skal hun invitere ansatte med på laget? Skal hun velge inn eksterne i styret sitt? Eller skal hun søke gode løsninger gjennom styrehotell?
Det viktigste er at styrearbeidet blir ivaretatt på en slik måte at styret blir utviklende for bedriften, ivaretar de formelle oppgavene, og bidrar til at daglig leder får en ressurs å diskutere med for best mulig forvaltning av selskapet.
Kontakt Kristina / Hilmar:
«Berg Økonomi – Trygg Kompetanse & Offensiv Rådgivning»
Hilmar Olsen, Avdelingsleder Steinkjer/Rådgiver Send e-post | 909 48 617